Livsstilsbehandling av koronar hjertesykdom
Oppdatert: 19. mar.
Hjertet er et av dine viktigste organer og vil i løpet av året slå mellom 30 og 40 millioner slag. Det er derfor viktig å holde hjertemuskelen frisk. Hjerte- og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken i Norge, men kan i stor grad forebygges. La oss derfor starte det nye året med å slå et slag for en hjertevennlig livsstil.
Selv om hjerte- og karsykdom er den vanligste dødsårsaken i Norge er de gode nyhetene at om lag 80% av alle hjerteinfarkt (1) og hjerneslag kan unngås ved å følge fem livsstilsråd. Fra å ligge på verdenstoppen i hjerte- og kardødelighet på 70-tallet har utviklingen i Norge gått i positiv retning. I dag gjør vi det like bra som middelhavslandene, men historien og vitenskapen forteller oss at vi har mye mer å gå på.
Litt hjertehistorie
Hjertetrøbbel i Egypt
Hjerte- og karsykdommer har eksistert i lang tid. «Hun ble født før Jesus», skrev Aftenposten i april 2016, og «i mars fikk hun [endelig?] time på Rikshospitalet». Det er ikke bare arkeologer og historikere som er interesserte i å undersøke egyptiske mumier. En rekke mumifiserte egyptere får i dag hjerteundersøkelsen de gjerne skulle hatt mens de var i live. I en studie (2) CT-skannet røntgenleger og hjertespesialister hjertene til 20 mumier og oppdaget åreforkalkning hos halvparten av dem. De balsamerte personene hadde mest sannsynlig høy sosial status og det synes som om i hvert fall overklassen i Egypt slet med vår tids ledende dødsårsak, hjerte- og karsykdom.
Kinesisk nøysomhet
I flere områder av verden har mennesker knapt nok visst om hjerte- og karsykdom, helt fram til nyere tid. I løpet av en treårsperiode fra 1973 til 1975 ble det i to områder i Sichuan og Guizhou provinsen med til sammen 425.000 kinesere ikke registrert et eneste dødsfall av koronar hjertesykdom hos personer under 64 år (3). I Norge er tallet cirka 400 dødsfall (4). Selv om den kinesiske landsbygden tradisjonelt har vært preget av enkle levekår synes dette å være bra for hjertehelsen.
Norsk krigsdiett
Strøm og Jensen, to norske forskere på 1950-tallet, undersøkte dødeligheten av hjerte- og karsykdom her i landet og fant at flere og flere nordmenn døde av slike sykdommer fra 1920- tallet helt fram til 1940 (5). Under andre verdenskrig så man imidlertid en betydelig nedgang i antall nordmenn som døde av slike sykdommer. Krigen skapte enklere levekår for befolkningen, også i matveien. Trangere kår synes dermed å kunne gi åpnere blodkar. Kaare H. Bønaa skriver i artikkelen «Dødelighet av hjerteinfarkt» (6) at «endringene i kostholdet under krigen innebar mindre inntak av energi og mindre fett. I tillegg røykte man mindre og var mer fysisk aktiv. Strøm og Jensen viste dermed at dødelighet av hjerte- og karsykdommer kan endres raskt i takt med endringer i levesett.»
Etter krigen økte tilfeller av hjerte- og karsykdom, spesielt i øvre sosiale lag og gikk i en periode under navnet «direktørsyken». I dag er imidlertid direktørene og andre personer med høy sosioøkonomisk status blant de mest hjertefriske i befolkningen, mens personer med lav utdannelse og inntekt i lengre tid har hatt den høyeste forekomsten av hjerte- og karsykdom. Imidlertid har man de siste årene observert en positiv utvikling også i denne delen av befolkningen.
Risikofaktorer
Risikofaktorer for hjerte- og karsykdom kan deles inn i faktorer som er modifiserbare og ikke-modifiserbare. Det er vanskelig å gjøre noe med arv, kjønn og alder som alle tre påvirker risikoen for hjerte- og karsykdom. En rekke sykdomstilstander inkludert leddgikt, alvorlig psoriasis, arvelig forhøyet kolesterol, diabetes og kronisk nyresvikt øker også risikoen for hjerte- og karsykdom. I tillegg er atrieflimmer en betydelig risikofaktor for hjerneinfarkt.
Med hensyn til modifiserbare risikofaktorer er røyking en av de viktigste. Personer som daglig røyker 20-30 sigaretter har mellom dobbel og tredobbel risiko for å utvikle koronar hjertesykdom sammenliknet med ikke-røykere. Nå er det ikke slik at om man slutter å røyke i dag så er risikoen for hjerte- og karsykdom borte imorgen. Det tar om lag to år fra man stumper røyken til risikoen for hjerte- og karsykdom er redusert til samme nivå som hos ikke-røykere.
Høyt blodtrykk er den vanligste årsaken til hjerneslag i vestlige land. Høyt blodtrykk er skadelig for blodkarene og kan