Når vi mister kontrollen - hvordan stress påvirker hjernen
Oppdatert: for 6 døgn siden
Hvorfor er vi mer impulsive og har mindre kontroll over oss selv når vi er stresset? I denne artikkelen skal vi se nærmere på stress og andre livsstilsrelaterte faktorer som kan påvirke frontallappens evne til å kontrollere våre mer "primitive" hjernesentre
Mange av oss har nok opplevd korte eller lengre perioder med mye stress. Kanskje kan det være hektisk på jobben, belastende hjemmesituasjon, eller andre årsaker til stress.
Når vi er stresset merker vi kroppslige symptomer som for eksempel hodepine, fordøyelsesplager, muskelspenninger og redusert energi. Stress kan også påvirke den psykiske helsen og er en risikofaktor for depresjon, angst og PTSD. Hvis man allerede har psykiske plager, kan stress også være med til å forsterke de psykiske plagene.
Stress har også en tendens til å påvirke den kognitive funksjonen og rammer spesielt frontallappen og hippocampus. Dette kan føre til at vi opplever redusert hukommelse, oppmerksomhet, læreevne, dømmekraft og beslutningsevne.
I tillegg kan vi også oppleve at atferden vår endrer seg under stress. For eksempel kan stress gjøre at det skal mindre til før vi blir irritert. Stress øker fiendtlighet, frustrasjon, sinne, aggressivitet og impulsivitet og kan redusere selvkontroll. Er man stresset tyr man gjerne til mer usunne levevaner, som for eksempel røyker og drikker man mer og spiser gjerne mer usunn mat.
Hvorfor er det slik at atferden vår endrer seg når vi opplever stress? En viktig årsak til at vi endrer oss under stress er endringer i frontallappen og de mer primitive hjernesentrene. Før du leser videre anbefaler jeg deg å slå opp denne figuren, som er et viktig utgangspunkt for resten av artikkelen, spesielt med hensyn til hvordan hjernen reagerer under stress.
En ustresset hjerne
Frontallappen er hjernens kontrollsentral og styrer høyere kognitive funksjoner slik som konsentrasjon, planlegging, beslutning, innsikt og dømmekraft. Frontallappen holder i tillegg følelser, drifter og impulser i sjakk. Dette skjer via signaler som går fra frontallappen til de dypere og mer primitive hjernesentrene. Striatum er involvert i regulering av vaner, hypothalamus regulerer basale drifter som appetitt, seksualdrift og aggresjon. I tillegg er det også nervebaner fra frontallappen til amygdala, som regulerer emosjonelle reaksjoner. Det går også nervebaner til hjernestammen som er sentral i regulering av stressresponsen.
I en ustresset situasjon har frontallappen derfor en dempende innflytelse over de mer primitive sidene av oss.
Hjernen under stress
Når vi utsettes for akutt og ukontrollerbart stress skjer det imidlertid endringer i hjernen. Under ukontrollert stress stimulerer amygdala hjernestammen til å skille ut adrenalin og dopamin.
Økt utskillelse av noradrenalin og dopamin fra hjernestammen fører til to viktige endringer i hjernen:
For det første reduseres signalene som går fra frontallappen til de mer primitive hjernesentrene.
For det andre øker aktiviteten i de dypere, mer primitive hjernesentrene
Konsekvensen blir at stress svekker vår evne til å kontrollere følelser og impulser. Med andre ord, vi mister litt kontrollen over oss selv.
Faktorer som styrker og hemmer "top-down" hjernefunksjon
Har levevaner noe med dette å gjøre? Det er faktisk undersøkelser som tyder på at flere livsstilsfaktorer kan påvirke denne "top-down" hjernefunksjonen, ved å
redusere frontallappens aktivitet
redusere forbindelsen til de dypere hjernesentrene, eller
endre aktiviteten i de dypere, mer primitive hjernesentrene
Faktorer som SVEKKER forbindelsen mellom frontallappen og de dypere hjernesentrene
1) Langvarig stress
Kronisk stress synes å utvide det intrikate nettverket av forbindelser mellom nevronene i de primitive hjernesentrene, og gjør videre at den mer rasjonelle delen av hjernen svekkes. Det fører til økt sårbarhet for effektene av akutt stress. Det vil si at kronisk stress fører til at vi lettere «mister kontrollen» i møte med akutt stress (1). Forskere mener at disse negative strukturelle endringene kan reverseres hvis stress opphører tidlig nok, men denne evnen til å reversere de stressrelaterte endringene kan forsvinne hvis stresset vedvarer og er intenst nok (1).
2) Traumatiske hendelser tidlig i livet
Studier på fosterbarn tyder på at traumatiske hendelser tidlig i livet kan redusere forbindelsen mellom frontallappen og de dypere hjernesentrene og føre til økt dysregulering av følelser (2).