Viljestyrke og selvkontroll - forskning pusser støv av "glemte" dyder
Oppdatert: 19. mar.
Du bruker det hver dag. Når du våkner, i bilkøen, på jobben, ved middagsbordet, i møte med uhøflige mennesker, i butikken. Selvkontroll brukes også for å gjøre ting man ikke har lyst til, som for eksempel å gjennomføre dagens mosjonstur i regnvær, eller å skrive ferdig denne artikkelen selv om sola skinner ute.
Selvkontroll handler om evnen til å motstå kortsiktige fristelser for å oppnå langsiktige mål, eller å gjøre mer rasjonelle valg. I faglitteraturen benyttes ofte uttrykket selvregulering, som fremhever at personen søker en endring av tanker, følelser eller atferd basert på en idé om hva man ønsker å oppnå. Ifølge pioneren innenfor forskning på selvkontroll Roy Baumeister, behøver vi tre elementer for å oppnå varige livsstilsendringer. For det første er det viktig å ha motivasjon til endring og sette seg et tydelig mål. For det andre må vi overvåke atferden på veien mot målet. Det siste punktet dreier seg om viljestyrke og selvkontroll. Om du planlegger å endre på livsstilen og legge om til sunnere levevaner, kan det derfor være nyttig å vite litt om selvkontroll, hvordan og på hvilke områder av livet det har effekt, i tillegg til hvilke faktorer som kan styrke eller svekke den.
Litt historie
Selvkontroll står sentralt i flere kulturer og religioner, og er sammen med kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet og ydmykhet en av kjerneverdiene i kristendommen. Fascinasjonen for selvkontroll ebbet imidlertid ut med reaksjonen på den viktorianske tidsperioden tidlig i forrige århundre. Inn på manesjen kom andre verdier eksemplifisert i mottoet «if it feels good – do it» (hvis det føles bra – gjør det) og i «meg-generasjonen» på 1970-tallet.
De siste årtiene har imidlertid selvkontroll og viljestyrke fått et nytt oppsving, først og fremst på grunn av økt interesse blant forskere for å undersøke hvordan disse egenskapene påvirker mennesket. En av pionerene innenfor dette forskningsfeltet er den tidligere nevnte sosial- og evolusjonspsykologen Roy Baumeister. Han har blant annet skrevet boken Willpower – Rediscovering Our Greatest Strength, som danner en del av grunnlaget for denne artikkelen.
Forskning pusser støv av glemte verdier
Hva har man oppdaget til nå? Selvkontroll og viljestyrke synes ikke bare å være bedre enn sitt rykte. Selvkontroll er forbundet med emosjonelle mønstre som virker gunstig både for individet og for personene rundt individet. Ikke bare er det bra for meg selv. Det er også positivt for dem jeg omgås. Forskning innen psykologi har kun avdekket et par egenskaper som predikerer suksess på en hel rekke av livets områder, nemlig intelligens og selvkontroll.
Mens intelligens er vanskeligere å påvirke, er det lettere å styrke selvkontroll. Personer med et høyt nivå av selvkontroll har mer tilfredsstillende relasjoner, mer stabile ekteskap, økt selvtillit, mindre skam, men mer skyld. Sistnevnte øker noe fordi man tar mer ansvar for egne handlinger og unngår å eksternalisere eller gi andre skylden for sine gale handlinger. Lavt nivå av selvkontroll øker sannsynligheten for å skylde mer på andre, dermed mindre skyld, men interessant nok økt skam eller ubegrunnet skyldfølelse.
Selvkontroll fører til mindre sinne og en mer konstruktiv håndtering av følelser. Personer med høyt nivå av selvkontroll er mer emosjonelt stabile og har mindre risiko for psykiske plager, inkludert depresjon, angst, spiseforstyrrelser og tvangslidelser. Som om ikke dette var nok har personer med høyt nivå av selvkontroll i tillegg mindre fedme, bedre betalte jobber, mer penger i banken og lever lengre.
Symptomer på redusert selvkontroll